Hurier. Romanens tittel spiller på jomfruene som ifølge islamsk mytologi vil holde de troende med selskap i paradis. Selv kommenterer forfatteren begrepet slik: «For meg er det den mest tragiske sammenstillingen – håpe på kvinner i paradis ved å la dem leve et helvete på jord.»
Hurier er likevel ingen tungt fordøyelig idéroman. Den bekmørke livshistorien til Aube er nettopp det, en livshistorie, og livet forutsetter alltid lys. Og det er romanen paradoksalt nok full av, blant annet fordi selv en liten glo skinner skarpt i mørket, mye klarere enn i fullt dagslys. Slik trenger også lyset inn i Daouds beretning – gjennom hans rene, nennsomme prosa, hans evne til å fortelle vakkert og besnærende om det heslige og frastøtende.
Arabisk kalligrafikunst har vært inspirasjonskilden til dette omslagets utforming.